Tenk at du blir 1 år

 



Tenk at det var akkurat du som lå der inne i magen min og kosa deg. Tenk at det var akkurat du som skulle finne veien til oss og sette vår verden på hode. Og det kunne ikke vært noen andre enn deg, kjære Ferdinand. 

Du kosa deg sånn du, inne i magen min. Termindatoen kom, men det var ikke i nærheten til noen tegn til at du skulle melde din ankomst. Og dagene gikk. Spørsmålene fra andre var slitsomme, der var mye mas. Men jeg, som vanligvis er ganske så utålmodig av meg, var mer tålmodig enn de rundt. 

Også skulle vi legges inn på sykehuset, for du ville jo ikke melde din ankomst. Enda vi prøvde det som kunne prøves. Fødepizzaen smaker faktisk godt! Men nei, her funket den ikke. 

Vi ble lagt inn og satt igang. Og jeg husker det som det var i går. Denne babyen er jo her iløpet av et par timer, husker jeg at jeg tenkte. Men nei, ikke du. Du ville være litt til. Du slet meg ut, jeg hadde ingen krefter igjen, og nå hadde vi holdt på i tre hele dager. Tilslutt ble tilstanden kritisk og de måtte hente deg ut. Og denne episoden har satt sine spor. Jeg var så redd. Jeg følte ingen kontroll over min egen kropp, og jeg stod på sidelinjen og tittet. De sier man glemmer det etter en stund. Men alt dette kommer jeg aldri til å glemme. 

Men ut kom du, kjære lille babyen. Så god og så fin. Og det måtte bare være deg. Du gråt, og jeg sang "bæ,bæ, lille lam" for deg og tok på deg. Vårt første møte. 

Takk for at du var den snilleste babyen jeg har visst om, takk for at du har vært tålmodig på de tyngste dagene, takk for at du har sovet på nettene og latt meg hvile, takk for at du smiler selv når jeg gråter, takk for at du er du og ingen andre. 

Takk for at jeg får være mammaen din <3 

Gratulerer så mye med 1 års dagen din kjære Ferdinand<3 

 



 

 

 

Tilbake igjen

Jeg har lenge tenkt på dette her med og begynne å blogge igjen. Men har aldri tatt meg helt til motet. Men så har det seg nå sånn at plutselig satt jeg her da, i mammapermisjon (som forøvrig tok meg med storm, på godt og vondt) og tenkte at jeg kanskje hadde noe jeg kunne komme med igjen. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, men jeg vil nok kanskje blogge om det hverdagslivet vi har, om mine tanker rundt mammarollen og kanskje litt om hvordan det virkelig er. 

Min bestemor sa engang til meg, at livet er ikke en dans på rosa skyer, og det finnes flere grå hverdager enn de rosa skyene. Og det har jeg virkelig fått erfare det siste året. Jeg håper du vil lese dette og følge meg på min lille reise i og bli god nok som jeg er. 



 

Les mer i arkivet » April 2016 » Mars 2016
Rebecca

Rebecca

25, Tønsberg

Mamma til Ferdinand, født i april 2015. Samboer med André. Sammen bor vi i en leilighet sammen med pus og Bella. Litt om hverdagen, veien til egen lykke, mammarollen, mat og kanskje litt tips og diy.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits