Tenk at du blir 1 r

 



Tenk at det var akkurat du som l der inne i magen min og kosa deg. Tenk at det var akkurat du som skulle finne veien til oss og sette vr verden p hode. Og det kunne ikke vrt noen andre enn deg, kjre Ferdinand. 

Du kosa deg snn du, inne i magen min. Termindatoen kom, men det var ikke i nrheten til noen tegn til at du skulle melde din ankomst. Og dagene gikk. Sprsmlene fra andre var slitsomme, der var mye mas. Men jeg, som vanligvis er ganske s utlmodig av meg, var mer tlmodig enn de rundt. 

Ogs skulle vi legges inn p sykehuset, for du ville jo ikke melde din ankomst. Enda vi prvde det som kunne prves. Fdepizzaen smaker faktisk godt! Men nei, her funket den ikke. 

Vi ble lagt inn og satt igang. Og jeg husker det som det var i gr. Denne babyen er jo her ilpet av et par timer, husker jeg at jeg tenkte. Men nei, ikke du. Du ville vre litt til. Du slet meg ut, jeg hadde ingen krefter igjen, og n hadde vi holdt p i tre hele dager. Tilslutt ble tilstanden kritisk og de mtte hente deg ut. Og denne episoden har satt sine spor. Jeg var s redd. Jeg flte ingen kontroll over min egen kropp, og jeg stod p sidelinjen og tittet. De sier man glemmer det etter en stund. Men alt dette kommer jeg aldri til glemme. 

Men ut kom du, kjre lille babyen. S god og s fin. Og det mtte bare vre deg. Du grt, og jeg sang "b,b, lille lam" for deg og tok p deg. Vrt frste mte. 

Takk for at du var den snilleste babyen jeg har visst om, takk for at du har vrt tlmodig p de tyngste dagene, takk for at du har sovet p nettene og latt meg hvile, takk for at du smiler selv nr jeg grter, takk for at du er du og ingen andre. 

Takk for at jeg fr vre mammaen din <3 

Gratulerer s mye med 1 rs dagen din kjre Ferdinand<3 

 



 

 

 

Tilbake igjen

Jeg har lenge tenkt p dette her med og begynne blogge igjen. Men har aldri tatt meg helt til motet. Men s har det seg n snn at plutselig satt jeg her da, i mammapermisjon (som forvrig tok meg med storm, p godt og vondt) og tenkte at jeg kanskje hadde noe jeg kunne komme med igjen. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, men jeg vil nok kanskje blogge om det hverdagslivet vi har, om mine tanker rundt mammarollen og kanskje litt om hvordan det virkelig er. 

Min bestemor sa engang til meg, at livet er ikke en dans p rosa skyer, og det finnes flere gr hverdager enn de rosa skyene. Og det har jeg virkelig ftt erfare det siste ret. Jeg hper du vil lese dette og flge meg p min lille reise i og bli god nok som jeg er. 



 

Les mer i arkivet April 2016 Mars 2016
Rebecca

Rebecca

25, Tnsberg

Mamma til Ferdinand, fdt i april 2015. Samboer med Andr. Sammen bor vi i en leilighet sammen med pus og Bella. Litt om hverdagen, veien til egen lykke, mammarollen, mat og kanskje litt tips og diy.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits